1500-2000 barn ble tatt fra sine romaniforeldre gjennom 1900-tallet og plassert i barnehjem, skolehjem, hos norske familier eller de måtte følge sine foreldre til Svanviken arbeidsleir. Å ta barna var ett av flere norske tiltak med samme mål: At taterne skulle forsvinne som eget folk.
Nasjonens barn er et personlig dokumentasjonsprosjekt (laget av Bernt Eide) som fokuserer på dette. Noen av dem som om ble rammet av denne politikken presenterer seg i prosjektet sammen med sine historier. Nasjonens barn samler også annen dokumentasjon som belyser hva Stortinget, departementene, barnevernet, kirken, kommunene, psykiatrien, avisene og mange andre gjorde i forhold til denne etniske minoriteten.
Prosjektet er ikke avsluttet. Alle som ble tatt som barn, fratatt barn eller tatt til Svanviken arbeidsleir fordi dere er av romanislekt - og som har lyst - er velkomne til å være med.

Lajla, selv tatt som barn,forteller den dramatiske historien om da også hennes barn ble tatt:
"- Det er en helt vill historie, men med hjelp fra to andre
klarte vi altså å kidnappe barna mine tilbake, forteller hun.
I motsetning til hennes egen mor, fikk hun også beholde foreldreretten
til barna. Det var en seier. En personlig seier og
en seier over myndighetene."
Den flotte og sterke serien er laget av to av TAs egne journalister Vigdis Hella og Edle Eidbo-Hansen. Kjøp avisene 7.-12. mai på nett: HER.
(Fra bokas forord.)

Bjørn Sivesind har skrevet boka han holder i hånda i tett samarbeid Hilmar "Bussi" Karlsen-Rosenborg. Den ble lansert 14. mars med musikk fra Bussi med band og med mange folk i salen. Boka tar for seg "den gode veien" og det gode taterlivet med utgangspunkt i Bussis egen vei. Dette er en milepel, for denne siden av livet - som jo er den viktigste, har det nesten ikke vært skrevet noe om. Men Bjørn og Bussi minner også om den vonde vegen i boka si.

Ole Johan Larsen, Arne Paulsrud og Wilhelm Holm (alle deltakere i Nasjonens barn) var med på åpningen og fikk blomster fra LOR Telemark for sin innsats.
Utstillingen Nasjonens barn vises i bibliotekfoajeen i Ibsenhuset fra 26. oktober og ut november måned. I den forbindelse presenterer de dette programmet:
Onsdag 26. oktober kl. 19.00. Åpning
av Vibeke Mohr, avdelingsdirektør i Norsk kulturråd.
Paneldebatt med Bernt Eide, Karen Sofie Pettersen og Wilhelm Holm.
Torsdag 27. oktober kl. 19.00 Teater
Karl Sundby viser monologen "Tatera kommer".
Mandag 31. oktober kl. 19.00. Forfatterkveld
Britt Karin Larsen forteller om sitt forfatterskap, med vekt på tatertrilogien.
Debatt.
Torsdag 3. november kl. 19.00. Musikalsk aften
Taterviser med Hilmar "Bussi" Karlsen m. fl.
Dette er et samarbeid mellom Skien bibliotek og LOR-Telemark.

Bjørn Grannum ble tatt fra sin mor som barn. Han ble funnet igjen i voksen alder og fikk kontakt med sin slekt. Nå hedrer han henne i den nye singelen "DØYA" (mor").
Hør den på YOUTUBE
Bjørns side på FACEBOOK
Inger Jenny Sørensen, datter til Sofie Johansen tro til med et arrangement i forbindelse med Nasjonens barn-utstillingen på Barnemuseet, Museum Stavanger. Både broren Karl Lindøy og Bjørn Grannum var med og også Inger Jennys datter Ingrid Maria. Les utdrag av Inger Jennys tale HER.


Bjørn Grannum (Nasjonens barn-deltaker) spilte
og sang både tradisjonelle sanger og egne låter. (Foto: Torbjørn Rott)

Holger Gustavsen (TL) og Bjørn Nikolaisen (LOR) la ned kranser fra organisasjonene.
– Staten
fratok meg min familie, min kultur
og min identitet. De gjorde det fordi
de ville utrydde mitt folk, sier
Inger Jenny Sørensen til Dagbladet.
Egentlig er hennes døpenavn
Hulda Jenny Fredrikke Pettersen.
Hennes farmor er selveste Tater-
Milla, udødeliggjort i Dagfinn Grønosets
bok, Milla er igjen datter til
taterhøvdingen Stor-Johan."
"– Mine foreldre tryglet og ba
og å få møte oss, jeg har sett brevene.
De la ved frimerke. Brevene
ble bare ignorert, det kom
aldri noe svar, forteller Inger
Jenny."
Deltaker i Nasjonens barn, Inger Jenny Sørensen forteller om sitt møte med det offentlige Norge over to sterke sider i Dagbladet. Hun sier også:
"Jeg har noe å være stolt av, det har ikke staten."

"Det er ingen som har krav på vederlag." sa Storberget i Stortinget 13. april. Den formen for erstatning som kan gis er "en skjønnmessig kompensasjon" til folk som har "kommet uheldig ut i sitt møte med det offentlige."
I 1990-årene var det et sterkt press fra media som resulterte i en sterk erkjennelse fra regjeringen i 1998 framført av kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad i en egen pressekonferanse:
På vegne av norske myndigheter beklager jeg sterkt fortidas overgrep. Noe lignende må aldri skje igjen. Norske myndigheter har mye å skamme seg over overfor romanifolket. Det skulle være nok å nevne stikkord som Svanviken arbeidskoloni, tvangssterilisering og tvangsplassering av barn.
Dette er ikke en forbrytelse med ukjent gjerningsperson. Det var først og fremst Justisdepartementet og Sosialdepartementet som organiserte det som var ment å fjerne taterfolket fra Norge. Stortinget ga lovene. Justisdepartementet sendte f. eks. ut rundskriv til politikamrene som sa at alle taterbarn måtte tas fra foreldrene fordi man måtte regne med at de ville bli "sjelelig fordervet". Den norske Helsingforskomiteen har vist hvordan Norge også brøt inngåtte internasjonale avtaler om menneskerettigheter.
Når en stat tilstår så grove forbrytelse er ikke tilståelsen nok. Det anstendige ville være å kontakte ofrene. De ligger sirlig arkivert på Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo. Det anstendige ville være å undersøke hvordan det står til og tilby juridisk og økonomisk hjelp. Det anstendige ville også være å fortelle folket åpent og ærlig i detalj hva som har foregått i vårt navn. Få det inn i historieundervisningen. Norge har valgt å ikke gjøre dette.
Så når ministeren viser til en kompensasjonsordning for "folk som har kommet uheldig ut" så fortsetter han bare den linjen som politikerne har lagt seg på: Minimalisere ansvaret og feie det hele mest mulig under teppet. Staten har faktisk ikke påtatt seg noe erstatningsansvar. Han henviste ellers til granskningsutvalget som er nedsatt og som skal avgi rapport i november 2013 (og ikke 2011 som ministeren sa). Utvalget blir på denne måten brukt som en grunn til passivitet - i hvertfall så lenge det er i arbeid.
13 år er gått siden den første unnskyldningen kom på bordet. Det finnes fortsatt ikke noen vilje til å gjøre opp. Ofrene er fortsatt ikke kontaktet, flere har gått bort. Og det gjøres heller ikke noe for at dette svarte kapittelet i vår historie skal huskes og minnes.
-------
Det var Torbjørn Røe Isaksen (H) som stilte spørsmål om erstatningene i Stortingets spørretime 13.4.
LES: Spørsmålet og hele justisministerens svar (SAK 7)
LES: Helsingforskomitéens rapport

Veronica Akselsen åpnet Latjo Drom. Anne Kalstad Mikkelsen til høyre.
I anledning den samiske nasjonaldagen 6. februar valgte det Lulesamisk senteret Arran i Tysfjord å fokusere på taternes kultur og også på Norges forsøk på å fjerne taterkulturen.
4. februar holdt Bernt Eide foredraget om Nasjonens barn og norsk taterpolitikk gjennom 1900-tallet. Så var det åpning av vandreutstillingen Latjo Drom fra Glåmdalsmuseet. Det markerte Veronika Akselsen med en sang, og elevene ved den samiske skolen svarte på samme vis.

Dagen etter var det konsert med Veronica og Stig Akselsen i Hamsunsenteret på Hamarøy. (Stig stilte på kort varsel da pappa Elias ble syk.). PÅ GITAR: Freddy Holm (tv) og Karl Johansen.

Og etterpå var det "dialogkafé". Direktøren for det samiske senteret Arran, Filip Mikkelsen og Veronica Akselsen i kaféen i Hamsunsenteret. KONTRASTER: Mens Hamsun var en rasist uten sympati verken for samer eller tatere så Hamsunsenteret det som en stor ære å huse denne konserten og dette møtet.
Torsdag 13. januar åpnet utstillingen Nasjonens barn i Stavanger. Og den skal henge helt til juni 2011.
Stedet er i Norsk barnemuseum i kulturhuset på Sølvberget.
Arrangør er Museum Stavanger www.museumstavanger.no/museene/norsk-barnemuseum/utstillinger/
Før åpningen holdt Bernt Eide et foredrag i kinoen i kulturhuset om norsk taterpolitikk gjennom 1900-tallet. Blant publikum var mange elever fra videregående skole i Stavanger,

Fra åpningen 13. januar. I bakgrunnen intervjues Inger Jenny Sørensen (Sofie Johansens datter) av NRK-Rogaland.

Inger Jenny Sørensens døtre, Ingrid Maria og Maren, intervjues av Eirik Gjesdahl fra NRK-Rogaland. På veggen er portrettet av Inger Jenny ved siden av broren Frans Pettersen.
Se reportasjen fra NRK- Rogaland 14.1 .
-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Den gode og den vonde historien.
Bussi ga oss biter av den gode historia da det var samarrangement med Nasjonens barn i Gjøvikhallen 28. oktober . Bussi spilte sammen med Stein Villa (bak på bildet) og Lasse Gran. Bernt Eide holdt foredrag om Nasjonens barn og norsk politikk overfor taterne gjennom 1900-tallet. Folkeakademiet Oppland-Hedmark arrangerte sammen med Gjøvik kommune.
STED: Fredriksten festning, Halden
PROGRAM
Fredrik 3.s hall
• Kl. 18.00: Velkomsthilsen
• Musikk ved Laila Yrvum
• Foredrag ved prosjektansvarlig for utstillingen Nasjonens barn,
Bernt Eide
Øvre magasin
• Kl. 19.00: Utstillingen åpnes
• Åpent museum
• Enkel bevertning
Utstillingen er laget av Bernt Eide og vises i perioden 25. juni–31. august.
Det var Anne Sender fra Det mosaiske trossamfunn som sa dette ved den årlige minnemarkeringen ved Skammens stein på Ris kirkegår i Oslo.
Det var et omfattende og flott program med flere taler og sang og musikk. Holger Gustavsen
sa blant annet at " Det norske storsamfunn sammen med kirken har forbrutt seg på det groveste og må da selvfølgelig stå til rette for sine handlinger. De tok fra oss alt, våre familiebånd, vår verdighet, og ikke minst retten til å være menneske."
Anne Sender fortsatte med fokus på det som hendte i Norge må bli noe alle vet om:
"Derfor står vi her i dag: Fordi nasjonen påførte sår som aldri må glemmes. De kan heles med tiden, men ikke glemmes. Romanifolkets skjebne må få sin plass i folkehistorien, i skolebøker, kultur og samfunnsfag. På dette stedet må det også sies klart og tydelig at medisin og psykiatrifaget har mye å svare for. Beskrivelser og begrunnelser om hvorfor det var nødvendig å frata foreldre sine barn, tvangsflytte, sterilisere, lobotomere tatere fordi de var mindreverdige skapninger. Det gikk gjennom utallige enkeltmennesker: Sykepleiere, leger, helseavdelinger og departementer uten særlige protester. Det var løgn, skam og synd satt i system. Det er heller ikke sant at ikke andre i samfunnet forsøkte å protestere mot tvangsmisjonering og maktmisbruk. Mange gode nordmenn sa tydelig fra, men det nådde ikke ut. Det er vår oppgave i dag, å støtte de som sier ifra. Dytte staten til å gå ut med det de tross alt nå vet om denne delen av nasjonens historie og systematisk og synlig i offentlige rom og dokumenter må dette ut. Bruke Riksarkivet, åpne andre arkiver, initiere mer forskning, styrke kultur- og kompetansesenter for romanifolkets erfaringer og framtid."



Aftenposten 26. mai 2010. Holdninger sitter dypt i kulturen. De sitter i språket også.
Bernt Eides utstilling NASJONENS BARN hadde åpning 23. mars. Det var musikk ved Hilmar Bussi Karlsen og Bjørn Grannum. Detvar foredrag ved Bernt Eide. Og Gunnar M. Ekeløve-Slydal fra Den norske Helsingforskomité åpnet utstillingen. Oslo Museum har presentert utstillingen på en svært god måte. Den henger i Bymuseet til 30. mai.



Brev til statsminister Jens Stoltenberg:
Et betydelig avsnitt er viet sannhetskommisjon:
"Falstadseminaret 2009 ber norske myndigheter om å etablere en sannhetskommisjon som gjør opp status for Norges overgrep mot romanifolket/taterne. Kommisjonen må få i mandat å gjennomgå all tilgjengelig dokumentasjon og foreta egne undersøkelser der den finner det nødvendig.
Målet for arbeidet må være:
Å gi en oversikt over den norske politikken overfor romanifolket/taterne på 1900- tallet, beskrive overgrepene og gjøre konsekvensene kjent for den norske offentligheten. Gi en framstilling av politikkens ideologiske og verdimessige forankring. Vurdere overgrepene i lys av Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og norsk lovgivning.
Vurdere hvordan eksisterende tiltak og ordninger som nasjonale og kommunale erstatningsordninger, kulturtiltak m.m. fungerer, samt foreslå nye tiltak for oppreisning og styrking av romanifolket/taternes kultur og språk.
Bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig for personer fra romanifolket/taterne som har
mistet kontakt med familie på grunn av myndighetenes tidligere politikk."
Bak uttalelsen står:
Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR)
Taternes landsforening
Den norske Helsingforskomite
Dokumentasjonsprosjektet Nasjonens Barn
Falstadsenteret
Glomdalsmuseet
Anne-Mari Larsen, Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning
Anne Bonnevie Lund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
Bente Bolme Moen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
Beate Gangås, Likestillings- og diskrimineringsombudet
Les hele uttalelsen HER.


Sigurd åpnet utstillingen
26. april åpnet utstillingen Nasjonens Barn i Nordsjøfartmueéet i Telavåg.
Nå henger den i Vestagder museum, Kristiansand fram til 14. september

døde 6. mars 2009
Sofie var en sterk og modig kvinne som aldri ga opp å finne de tre barna som staten og barnevernet hadde tatt fra henne.

Kate ble født 28. november 1929. Hun var 8 år og bodde utenfor Kristiansund da moren døde og hun ble tatt av Norsk Misjon blant hjemløse (NMH). Hun havnet på Jacob Walnums barnehjem i Kopervik. Det var et spesialhjem for taterbarn og Kate har fortalt om systematisk bruk av fysisk og psykisk avstraffelse som var svært grusom.
Da hun selv ble mor tok NMH hennes første barn. Ti år senere fikk hun en datter. Også denne gangen fikk hun beskjed om at NMH skulle ha barnet. Men denne gangen klarte hun å forhindre det.
Kate bidro til prosjektet med sin fortelling og sine vurderinger av det som skjedde og hvorfor det skjedde. Hun angret ikke på det. Men at det også kostet noe er det ingen tvil om. For det fortjener hun stor heder.
Et utdrag av Hulda Nicoline "Kate" sin fortelling fra Jacob Walnums barnehjem kan du lese HER.
Nasjonens barn har vært presentert mange steder. Fra 2009 er utstillingen formidlet gjennom Oslo Museum som en vandreutstilling. For tiden er det stor pågang og absolutt behov for en utstilling til!
2011:
Ibsenhuset, Skien, okt. - des.
Bodø
Sortland
Barnemuseet, Stavanger Museum vårhalvåret
2010:
Bymuseet, Oslo Museum
Frediksten festning, Halden historiske samlinger
Utvandrermuseet, Radøy
2009:
Nordsjøfartmuseet, Telavåg
Vestagder museum, Kristiansand
Falstadsenteret, Nord-Trøndelag
2008
Rådhusgalleriet, Oslo Rådhus
Litteraturhuset, Helsingforskomitéens høring
I tillegg har prosjektets materiale vært presentert i mange ulike sammenhenger gjennom foredrag.