....barna Norge tok for å rense landet for tatere.
1500-2000 barn ble tatt fra sine romaniforeldre gjennom 1900-tallet og plassert i barnehjem, skolehjem, hos norske familier eller de måtte følge sine foreldre til Svanviken arbeidsleir. Å ta barna var ett av flere norske tiltak med samme mål: At taterne skulle forsvinne som eget folk.
Nasjonens barn er et personlig dokumentasjonsprosjekt som fokuserer på dette. Noen av dem som om ble rammet av denne politikken presenterer seg i prosjektet sammen med sine historier. Nasjonens barn samler også annen dokumentasjon som belyser hva Stortinget, departementene, barnevernet, kirken, kommunene, psykiatrien, avisene og mange andre gjorde i forhold til denne etniske minoriteten.
Prosjektet er ikke avsluttet. Alle som ble tatt som barn, fratatt barn eller tatt til Svanviken arbeidsleir fordi dere er av romanislekt - og som har lyst - er velkomne til å være med.
Falstadseminaret med brev til statsminister Jens Stoltenberg:
Sannhetskommisjon
Seminaret om norsk romanipolitikk på Falstadsenteret i Trøndelag ble enige om en felles uttalelse. Uttalelsen behandler språket, dagens skolegang, og ber om at de gamle eiendommene som tidligere ble brukt mot taterne nå skal brukes for dem. Dette gjelder blant annet Svanviken arbeidskoloni og misjonens tidligere hovedkvarter i Hobergsgate 5 i Oslo.
Et betydelig avsnitt er viet sannhetskommisjon:
"Falstadseminaret 2009 ber norske myndigheter om å etablere en sannhetskommisjon som gjør opp status for Norges overgrep mot romanifolket/taterne. Kommisjonen må få i mandat å gjennomgå all tilgjengelig dokumentasjon og foreta egne undersøkelser der den finner det nødvendig.
Målet for arbeidet må være:
Å gi en oversikt over den norske politikken overfor romanifolket/taterne på 1900- tallet, beskrive overgrepene og gjøre konsekvensene kjent for den norske offentligheten. Gi en framstilling av politikkens ideologiske og verdimessige forankring. Vurdere overgrepene i lys av Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og norsk lovgivning.
Vurdere hvordan eksisterende tiltak og ordninger som nasjonale og kommunale erstatningsordninger, kulturtiltak m.m. fungerer, samt foreslå nye tiltak for oppreisning og styrking av romanifolket/taternes kultur og språk.
Bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig for personer fra romanifolket/taterne som har
mistet kontakt med familie på grunn av myndighetenes tidligere politikk."
Bak uttalelsen står:
Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR)
Taternes landsforening
Den norske Helsingforskomite
Dokumentasjonsprosjektet Nasjonens Barn
Falstadsenteret
Glomdalsmuseet
Anne-Mari Larsen, Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning
Anne Bonnevie Lund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
Bente Bolme Moen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
Beate Gangås, Likestillings- og diskrimineringsombudet
Les hele uttalelsen HER.
Sigurd åpnet utstillingen
26. april åpnet utstillingen Nasjonens Barn i Nordsjøfartmueéet i Telavåg.
Nå henger den i Vestagder museum, Kristiansand fram til 14. september
Sofie Fredrikke Johansen
døde 6. mars 2009
Sofie var en sterk og modig kvinne som aldri ga opp å finne de tre barna som staten og barnevernet hadde tatt fra henne.
Hulda Nicoline "Kate" Hansen
Hulda Nikoline "Kate" Hansen (født Aleksandersen) døde
16. desember 2008.
Kate ble født 28. november 1929. Hun var 8 år og bodde utenfor Kristiansund da moren døde og hun ble tatt av Norsk Misjon blant hjemløse (NMH). Hun havnet på Jacob Walnums barnehjem i Kopervik. Det var et spesialhjem for taterbarn og Kate har fortalt om systematisk bruk av fysisk og psykisk avstraffelse som var svært grusom.
Da hun selv ble mor tok NMH hennes første barn. Ti år senere fikk hun en datter. Også denne gangen fikk hun beskjed om at NMH skulle ha barnet. Men denne gangen klarte hun å forhindre det.
Kate bidro til prosjektet med sin fortelling og sine vurderinger av det som skjedde og hvorfor det skjedde. Hun angret ikke på det. Men at det også kostet noe er det ingen tvil om. For det fortjener hun stor heder.
Et utdrag av Hulda Nicoline "Kate" sin fortelling fra Jacob Walnums barnehjem kan du lese HER.